Ridning
Se Fjellridning

Kano/båt-utleie
Vi har 5 kanoer og 2 båter på Hjerkinnvannet. Leien inkluderer kano/båt, årer og flytevester.

Hundekjøring
Ta en forfriskende runde i området ved Dalholen, 15 km fra Hjerkinn. For større grupper kommer hunder og sleder til Hjerkinn.

Kontakt Terje hos Dahlen Husky Adventures direkte, for ytterligere informasjon.

Fiske
Se Jakt/fiske hos Dovre Fjellstyre.

Moskussafari
Det arrangeres turer både til fots og på ski.

Moskusen er den mest særegne skapningen du kan treffe på Dovrefjell, en lys levende fortidslevning! Under siste istid levde moskusen over hele nordre delen av Europa og Asia. Fossiler som er funnet i Norge er fra 40.000 til 100.000 år gamle. I dag finnes det moskus på Dovrefjell, nordre Femundsmarka, Rogen i grenseområdet Nord Sverige, to små områder i det aller nordligste av Russland og Sibir, noen områder i Alaska og på Øst Grønland. Moskusen på Dovrefjell ble først hentet fra Grønland i 1931, deretter i årene etter krigen, og nå er det ca 250 dyr i området.

Moskusen ser ut som en bøffel, men er av geiteslekt. Når oksene kjemper om hegemoniet og braker sammen før parringen i august - september, kan det skje med slik kraft at det lukter brent, omtrent som når man slår to steiner mot hverandre, og det hender at skallen sprekker.... Kalvingen foregår i april - juli.

Moskusen er ikke farlig hvis den ikke blir provosert, men til forskjell fra andre ville dyr flykter den ikke alltid for mennesker. Den er et utpreget flokkdyr, noe som tydelig vises når de føler seg truet. Da danner de en tett klynge med front mot fienden, der enkeltdyr gjør raske utfall i opptil 60 km/t, med hornene som våpen. Før angrepet blåser den i nesen og gjør skinnangrep/finter mot andre moskuser, den kan også gni hodet mot frambeina og stange mot tuer og busker. Teknikken er utviklet som et forsvar mot ulv, i et terreng uten naturlig vern og skjul.

Respektfull avstand til en moskus er 200 m, har du kommet nærmere er det best å trekke seg rolig tilbake. Hunder må holdes i bånd.

Elgsafari
Det arrangeres turer både til fots og med kano på Fokstugumyrene.

Vandrerturer / Fjellturer
Fjellstua har utarbeidet sitt eget turkart, som du får i resepsjonen. Der finner du et mangfold av turer i variert terreng: Snøhetta (2286 moh), snaufjell, tregrensa, bjørkeskog, Norges høyest voksende furuskog (1000 moh), gamle kjerreveier, kongevegen, pilegrimsleden, etc, og hvor lang tid du må beregne på de enkelte turene.

Flora
Dovrefjell nasjonalpark, Knutshøene, Drivdalen og Vinstradalen er internasjonalt kjent for sitt rike plante- og dyreliv. Den kalkholdige fjellgrunnen gir næring til et vell av arter. Skjeldne planter som Dovrevalmue, Reinrose, Mogop, Oppdalssildre og Norsk malurt trives godt her. Flere skjeldne planter har overlevd siste istid og må regnes som nasjonalskatter.

Mogopen, også kalt Geitfivel, finnes på Dovrefjell og Himalaya. De er fredet og blomstrer mellom snøflekkene i april,mai.

Villrein
De fleste villrein-stammer er i noen grad oppblandet av tamrein av ulik herkomst, men i Snøhetta, Rondane og Knutshø på Dovrefjell finner vi den mest opprinnelige ville fjellreinen. Som følge av fredning 1900 -1905 og i perioden rundt 1920 ble stammen trolig reddet fra utryddelse, etter ekstremt hard jakt sist på 1800-tallet. Selv om det har vært begrenset tamreindrift i Snøhetta (Åmotsdalen fram til 1950-tallet) har ikke dette hatt genetiske følger for reinen her. Vinterbestanden ligger i dag på 2200-2500 dyr.

Eysteinkirka (vandretur – 500 m)
Like ved fjellstua ligger en liten, hyggelig kirke med plass til 100 personer. Den er populær i pilegrimssammenheng og den er godt egnet til private bryllup og barnedåper. Kontakt presten i Dovre for å gjøre avtale. Kirken er åpen i sommermånedene og vi kan skaffe nøkkel i de periodene den er stengt.

I Snorres kongesagaer ble det fortalt at Kong Eystein (1103 – 1123) bygde sælehus (fjellstuer) på Dovrefjell, mens broren Sigurd dro på Jorsalferd. Den eldste fjellstua i Dovre lå på Hjerkinn og i perioden ca 1100 – 1500 sto det en kirke i nærheten, men ingen vet nøyaktig hvor. Det var ønsket om å bygge opp igjen middelalderkirken på Hjerkinn som lå bak ideen om å reise Eysteinkirken. Ingvald Skaare, sogneprest i Dovre fra 1938 – 54, var drivkraften ved realiseringen av ideen. Planleggingen startet i 1950 og kirken sto ferdig i 1969.

Arkitekter: Magnus og Anton Poulsen (brukte Snøhetta som ide)
Byggmester: Høyer Ellefsen
Prekestol og døpefont: Mathias Fjerdinggren
Rosevinduet: Glassmester Finn Hansen, Trondheim
Korset: Rundtom Møbler, Dombås
Brudestolene: fra arvingene etter fru Sofie Kraft ved Riis Hovedgaard
Eysteinfiguren: Thorvald Moseid
Krusifikset: gave fra sogneprest Sverre Eika i Riis menighet, laget av Winkler (italiensk kunstner)

Kirken ble vigslet 3. august 1969 av biskop Alex Johnson.
I 1987 fikk den nytt orgel med fem stemmer, bygd av Bruno Christensen & Sønner.
Til 25-års jubileet i 1994 ble det bygget toaletter og redskapshus.

Den gamle kongevegen / Pilegrimsstien (vandretur)
Følg den gamle ferdselsåren som går over tunet på Hjerkinn, enten sørover eller nordover. Dette var et ridetråkk frem til 1700-tallet og den første som reiste med karjol var kong Fredrik IV i 1704.
Navnet kongevegen skriver seg nok hovedsaklig fra de tre dansk-norske kongeferdene i 1685, 1704 og 1733, men man antar at det er 41 konger totalt som har reist over Dovrefjell. Harald Hårfagre på 800-tallet og Olav Haraldsson i 1014 - 15 og 1023. Håkon Magnusson Torefostre døde på Dovrefjell i 1094, på vei hjem fra en hærferd, mens han jaktet på ei rype. Hele følget måtte snu og bringe kongen tilbake til Nidaros, der han ble gravlagt. Ruta over Hjerkinnhøa ble brukt frem til 1874.

Vårstigen (bil + vandretur)
I årene 1704 – 1853 fulgte kongevegen vårstigen i de periodene elva var for stor til å ferdes nede i Drivdalen mot Oppdal. Det er nå en spennende og delvis bratt fottur, med infotavler langs ruten.

Hjerkinnholen naturreservat (vandretur – 1,5 km)
Norges høyest voksende furuskog (1000 m.o.h.), fredet i 1924. Nydelig terreng med forvridde gamle trær og reinmose. Rikt fugleliv.

Snøhetta (bil + tindetur)
Snøhetta kan du gå på alene etter merket løype, eller med en guide.

Snøhetta er 2286 meter høy, det 11. høyeste fjellet i Norge og det høyeste utenfor Jotunheimen. Snøhetta er nok sett av mange flere enn Galdhøpiggen og Glittertind, der det ligger som et mektig blikkfang når du kommer langs E6 eller Dovrebanen! Det er populært å bestige Snøhetta på ski om våren, gjerne i pinsen eller andre langhelger i mai. Du bør kjøre et stykke innover skytefeltet på Hjerkinn (opptil 12 km) for å komme nærmere fjellet før du tar ski eller beina fatt fra eks-turisthytta Snøheim. Turen tar ca 3 timer hver veg. Fjellet bærer preg av ”østlandsk bredde og ro”, - bratt og vilt blir det først når du når toppen! Den 37 meter lavere vesttoppen gir den mest dramatiske utsikten mot nabotindene Larstind, Langvasstind og Svånåtindene, som er mye mer spennende topper enn selve Snøhetta, med interessante klatreruter. Det er bare en topp i selve Snøhettamassivet du ikke kommer opp på uten å klatre, en spiss mellom vest- og midttoppen som blir kalt Peder Langdals tind, etter førstegangsbestigningen i 1933.

Reinheim/Snøheim (biltur 12 km)
Gamle Reinheim ble reist av Johan Jerkind i 1888, og ble senere overtatt av DNT. Hytta ble revet i 1952, da DNT bygde Snøheim ved foten av Snøhetta. Snøheim ble overtatt av forsvaret da skytefeltet ble anlagt på Hjerkinn i 1956. 
DNT har fått overta Snøheim fra Forsvaret.
De gjennomfører fra 2008 omfattende modernisering og ombygging av stedet. Slik at dette vil fremstå som det fantastiske stedet det er. De åpner for besøkende i 2010.
Mer informasjon finner du på www.turistforeningen.no

Natur- og kultursti (bil 20 km + vandretur 20 km tilbake)
Fra Fokstua til Hjerkinn har Dovre fjellstyre laget en natur- og kultursti, med informasjonstavler om hva du ser langs vegen.
Turen følger DNTs sti opp fra Fokstua (retning Grimsdalshytta), forbi Haukskardmyrin naturreservat med ”palsemyr” (evig permafrost), langs randene mot Furuhaugli og gjennom glupen med et ”bogestelle”, hvor jegerne kunne sitte gjemt og vente til byttet kom på nært hold, ned til Avsjøen.
På Toftesetra ved Avsjøen ligger flere gravhauger, som lå her allerede da de første pilegrimene reiste over fjellet. De er ikke undersøkt, men mye tyder på at de er plyndret. Ved Vålåsjøen og Avsjøen er det dessuten registrert 20 steinalderplasser og 8 boplasser av ukjent alder. På hele strekningen fra Fokstua til Hjerkinn finnes det rester etter Nord Europas største sammenhengende reinsgravanlegg. Fangstgravene var i bruk til midt på 1700-tallet.

Fokstumyra Naturreservat (bil 20 km + vandretur)
Fokstua er det første naturområdet i landet som ble fredet, i 1923. Her er det observert 127 fuglearter, 69 av disse hekkende. I hekketiden kan du bare gå inn i reservatet langs en merket sti på 6 km mellom kl 07.00 – 23.00. Adgangsseddel og mer informasjon om naturreservatet får du ved henvendelse til oppsynet på Fokstua gård. Fokstua er den yngste av fjellstuene på Dovrefjell, og det eldste huset er fra 1729. Fjellgården har vært i samme familie siden 1600-tallet og drives nå som gårdsbruk med sau.

Einunndalen seterdal (biltur – 80 km rundt)
Kjør Rv29 til Dalholen øst for Hjerkinn (15 km), deretter inn i Einunndalen som er 55 km. Man kan ta avstikkere til Markbulia, Gløtlegret, Marsjøen, Settalsjølia og Bekkelegret. Einunndalen regnes for å være Norges lengste seterdal. Her finner du mye vakker natur, levende seterdrift, spennende kvartærgeologi og en rik flora. Hvis man er heldig kan man se villrein, og dalen byr også på et spennende fiske. Bruksrettene som jakt, fiske, beitebruk og seterutvisninger forvaltes av Folldal Fjellstyre. De kan også gi deg mer utfyllende informasjon om flora, fauna og geologi i dalen.

Vinjesteinen "No ser eg atter slike fjell ..." (vandretur – 200 m)
Langs kongevegen nord for fjellstua står en stor skiferstein på høykant, med inskripsjonen "No ser eg atter slike fjell og dalar som eg i min ungdom såg" til minne om Åsmund Olavsson Vinjes ferd over Dovrefjell i 1860. Han skulle til Nidaros/Trondheim for å overvære kroningen, og hadde følge med 75-årige Malene fra Folldal, som ”pilta så lett som ei rupje tri mil fram til Hjerkinn”, som Vinje uttrykte det i ”Ferdaminni fraa sumaren 1860”. Avduket i 1960.

Kavlebruer (vandretur – 1,5 km)
Kavlebruer er en gammel vegbyggeteknikk i myrterreng. Kavlebruer eller kavlelegging er kjent fra middelalderen og ble brukt på Dovrefjell. De nye kavleleggingene er gjort i 1996 i myrområdene mellom Hjerkinn og Gautåseter.

Utgravingsfeltet Vesle-Hjerkinn (vandretur – 5 km)
Litt øst for Gautåseter ligger Vesle-Hjerkinn, hvor man mener det første sælehuset/fjellstua på Hjerkinn lå. Det har vært utgravninger på tuftene på 1930- og 1980-tallet, med bosetningsfunn fra vikingtiden til Svartedauden. På en av tuftene er det lagt opp noen omfar med tømmer som viser størrelsen på huset.
Det skal ha vært to typer sælehus gjennom tidene. Først selvbetjente, deretter sælehus med fast betjening ettersom trafikken økte. Slike sælehus skal ha blitt opprettet senest rundt 1250 og er opphavet til fjellstuene over Dovre.

Grunnlovsvarden "Enig og tro til Dovre faller"
(vandretur - 3 km)
På høyeste punktet på E6 reiste norske speidere i 1964 en bautastein i 150 års minne om Eidsvollsamlingen i 1814.

St. Olavs hestesko (biltur – 20 km)
3 km nord for Fokstua og 5 m fra E6 finnes et avtrykk i fjellet, som ligner en kjempestor hestesko. Det skal ha vært hesten til Olav den hellige som satte dette merket da han red over Dovrefjell.

Tysk forsvarsanlegg (biltur - 20 km)
Ca 500 m rett øst for Fokstua ligger et større bunkersanlegg fra krigen. Dovre krigsminneforening har registrert 46 bunkere og andre byggverk, som de har planer om å restaurere.

Treningsfelt for fuglehunder (vandretur – 1,5 km)
Ved Nonshøe på Hjerkinn kan fuglehunder trenes i perioden 21/8 - 10/10.
Treningskort fås kjøpt på Hjerkinn Fjellstue.
Hjerkinnhøa har åpent treningsfelt etter jul, for mer info og kjøp av treningskort se www.inatur.no 

Kontakt oss på telefon 6121 5100, eller send e-post, for ytterligere informasjon.

Velkommen til Hjerkinn Fjellstue & Fjellridning.

Design: Hjerkinn.no